Pumper

Pumpe er en maskin som øker væskers trykknivå. Pumper blir brukt til å transportere væske. Det finnes en rekke ulike pumpetyper som blir benyttet til forskjellige formål. Prinsippet for pumper og kompressorer er ganske like.

To hovedtyper av pumper: fortrengingspumpe og sentrifugalpumpe

 

Fortrengingspumpe – endrer trykket i en væske ved å øke og minke et volum i pumpa 

Stempelpumper er den enkleste formen for fortrengningspumper. Selve pumpa er sylinderformet og utstyr med både inn- og utløpsventil. På innsiden av pumpa finnes et stempel som endrer på volumet og trykket i pumpa. I det volumet øker, oppstår en sugeeffekt som åpner innløpsventilen og væsken kan strømme inn. Volumet minker, innløpsventilen lukkes og væsken presse ut gjennom utløpsventilen. 

 

Tannhjulspumpe er et annet eksempel på en fortrengningspumpe. Pumpa er bygd opp av to eller flere tannhjul som roterer og griper hverandre. Volumet er større ved innløpet - hvor tenne beveger seg fra hverandre - enn ved utløpet – der tennene møtes igjen. Væsken går inn der volumet er størst og langt etter tennene og pumpeveggene, fram mot utløpet.

 

Stempelpumper, skruepumper og tannhjulspumpe– brukes for transport av olje i hydrauliske trykksystemer, oljefyringer o.l. Disse typer pumper egner seg best til å transportere væske med høy viskositet – dvs. tyktflytende væsker (f. eks. olje). Høytrykkspylere fungerer i prinsippet som en stempelpumpe hvor det oppstår høyt trykk. Prinsippet for stempelpumper kan sammenlignes med stempelkompressorer. Forskjellen er at drivmediet.

Sentrifugalpumpe – anvendes ved væsketransport i industrien, i sentralvarmesystemet osv. øker trykket og hastigheten på væsken. Formålet oppnås ved å utnytte sentrifugalkreftene impelleren (løpehjulet - skråstilte blader montert mellom to sirkelformede skiver) utvikler inne i pumpehuset. Innløpet befinner seg midt i impelleren. I det væsken kommer inn, blir den slengt mot pumpeveggene og farten minker. Når farten synker, øker trykket i væsken.  

Sentrifugalpumper har stor kapasitet i forhold til størrelse, de er holdbare og driftssikre og er derav mye brukt i prosessindustrien. Eksempler på sentrifugalkompressorer er turboen i en bilmotor.

 Avstanden fra sugesida til reservoaret må ikke være lenger enn 10 m fordi en pumpe klarer ikke å suge til seg væske på mer enn 10 m. Men den kan slenge ut væsken ut fra trykksiden opp til en høyde på 50 m. Dette kalles trykkhøyden.

 

Tommelfingerregel: 1 bar = trykket av en 10 m høy vannsøyle)

Impulspumper – ønsker liten volumstrøm og stor trykkhøyde.

 

Oppstart av en sentrifugalpumpe

Før man starter en sentrifugalpumpe er det viktig at sugesiden er 100% åpen. Ventilen på trykksiden bør være stengt eller ha en liten åpning. Det er også viktig at utluftingsventilen står åpen for å slippe ut damp (dette gjelder ikke for syrepumper). Da er det klart for å sette på strømmen og starte pumpa. Til slutt åpnes ventilen på trykksiden helt. På fortrengningspumper er det ikke nødvendig å stenge på trykksiden. Den skal stå åpen. Ved fortrengningspumper vil det alltid være noe som må ut når noe pumpes inn. Hvis ikke utløpet er åpent, kan pumpa bli ødelagt. Grunnen til at vi stenger på trykksiden er for å hindre kavitasjon inne i pumpa der væsken har lavt kokepunkt. Kavitasjon er når væske koker inne i en sentrifugalpumpe. Dampboblene/ gassboblen som dannes imploderer. Dette tærer på pumpa fra innsiden. Til slutt blir materialet slitt ut og ødelagt. Det høres ut som om det er grus eller småstein inne i pumpa.

Hei!
I dette innlegget forteller jeg litt om de første dagene mine på Yara Porsgrunn.
Før det første møtet med bedriften blir du bedt om å fullføre og bestå et interaktivt sikkerhetskurs som omhandler HMS på Ammoniakkfabrikken, Salpetersyrefabrikken, Fullgjødsel- og kalksalpeterfabrikken og Skipsområdet. Til slutt må du gjennomføre en generell sikkerhetsklarering. Da kan du motta ditt adgangskort på Yara Porsgrunn. Hensikten er blant annet å ivareta sikkerheten på arbeidsplassen.

Torsdag 04/09/2014 - første arbeidsdag på Yara Porsgrunn

Denne dagen ble brukt til å gi diverse informasjon, bekledning og verneutstyr, samt å bli kjent med anleggene på Yara.  Jeg ble møtt av Rolf Lambrechts som ledet meg til bygg 18 hvor jeg fikk en del informasjon.

 

Diana (dagtidsoperatør) fulgte meg resten av dagen. Diana skaffet meg alt av nødvendig verneutstyr: heldekkende flammehemmende bomullstøy, gassmaske, vernebriller, hansker, hjelm med skjerm og hørselvern, vernesko. Utstyret som er nevnt skal tas med hver gang du skal ut i spesial områder. Det er hengt opp blå påbudtskilter om hvilket utstyr du skal benytte på de aktuelle stede.

 
Jeg skrev under en ansettelseskontrakt mellom Yara Norge AS og Emilie Naphaug (altså, meg) som er gyldig i fire år - like lenge som læretiden min på Yara Porsgrunn.

Etter lunsj kikket/ studerte vi et oversiktsbilde av salpetersyrefabrikk 3 (SS3) der jeg ble forklart hovedprosessen til SS3: Hvordan salpetersyre blir produsert. Like etterpå ble jeg tatt med på en omvisning i Salpetersyreområdet (SSO) der vi var innom alle tre salpetersyrefabrikkene. Dette var spennende og interessant å se det Diana snakket om, i praksis.

Omvisningen gikk videre til DVL-området (Damp, Vann og Luft-området). Etterpå tok vi en liten biltur gjennom Tankterminalen (TT), CO₂- området og forbi Salpetersyre tankene 1 og 2.
Dette gav meg en bedre forståelse og en idè om hvilken arbeidsplass jeg skal jobbe på de neste fire årene.

 

 Fredag 05/09/2014 

I dag fikk jeg møte og bli kjent med C-skiftet.

 

Dagen startet med en kontrollrunde i SS3. Dette innebar å blant annet se etter lekkasjer, sorte flekker på platinanettet i brennerne, kontrollere temperaturer og trykk, høre etter ulyder i maskinene og å ta syreprøver (her var det spesielt viktig å bruke gummihansker og skjerm). Dette fikk jeg være med på og observere.

Det ble en kort omvisning i SSO og Skips- og kaiområdet, før lunsj.

 

Jeg ble med flere av folkene på skiftet ut når det skulle planlegges en del ombygging på Yara.

 I tillegg tok prosessfagoperatør meg med til BilFinger på en kort omvisning der.

Dagen i dag ble Varierende, annerledes og spennende.  

 
 

Fredag 12/09/2014

Første møte med E-skiftet og skiftleder.

 

Kontrollrunde på SS0 med en av lærlingene på skiftet. Som regel er det lange perioder/ stunder der alt av maskiner og prosessen generelt fungerer slik det skal. Da benytter jeg muligheten til å kikke på Tekniske FlytSkjemaer (TFS) og å lære begreper og symboler knyttet til dette. Dette gjorde jeg sammen med tre andre lærlinger på skiftet. Mot slutten av arbeidsdagen satt jeg og øvde til matteprøve.

 

Desember 2014

 

Lørdag 06/11/2014

E –skift, formiddag 

Natriumhypokloritt blir tilsatt i kjølevannet på SS3. Da for å drepe bakteriene og hindre groing i røret (fjerner alger). Dette gjøres kun et par ganger i uka. Grunnen til at de ikke gjør dette oftere, er at bakteriene kan opparbeide/ bygge opp immunforsvar mot natriumhypokloritt, og bli motstandsdyktige.  

Lavtrykkskondensatoren (LT. KOND)

Det er her halvparten av salpetersyren blir produsert, bare i svakere form. Består av en mangerørs-varmeveksler og en utskiller. Nitrose fra matvannsforvarmer (ECOnomeiseren) kommer inn i varmeveksleren der kjølevann vil kjøle ned nitrosen. Da vil fuktigheten i nitrosen kondensere. Vannet vil reagere kjemisk med nitrosegassen og danne svak salpetersyre (ca. 50%). Omtales også som kondensat på oversiktsbildet. I utskiller fordeles salpetersyren til tank, mens nitrosegassen fortsetter videre til nitrosekompressor. Først må den gjennom en dråpefanger slik at all væske i nitrosen skilles ut. Komprimert nitrosegass fraktes videre til høytrykkskondensator (HT. KOND). Her går nitrosen gjennom en siste utskilling av vann før neste stasjon som er absorbsjonstårnet/ kolonne. Vi vil ha minst mulig væske i kolonnen.

Kolonne/ absorbsjonstårn

Nitrosegass reagerer med prosessvann og danner salpetersyre (HNO₃). Syreproduksjonen i kolonnen fungerer på samme på som i LT.KOND.

 

Torsdag 11/12/2014

C – skiftet, ettermiddag 

Ettersom ammoniakkfabrikken (N2) ikke er i drift pga. vedlikeholdsarbeid, henter SSO ammoniakk fra ammoniakktanken på TT (Tank Terminalen). Den inneholder en del vann som skal hindre korrosjon. Vannmengden avhenger av hvem som leverer ammoniakken. Temperaturen på ammoniakken som går inn i avdriveren på SS2, endrer seg i forhold til denne vannmengden.

Jo høyere temperatur, jo mer vann er det. Ettersom vann (100^oC ved 1 atm) har høyere kokepunkt enn ammoniakk (-33^oC) ved 1 atm) vil ammoniakken fordamper, mens vannet forblir flytende og samles opp i bunnen av avdriveren. Vannet må vi drenere ut. Da gjør vi noe som de kaller «å ta avdriveren».  I avdriveren skjer fordamping av flytende ammoniakk som ikke ble fordampet i ammoniakkfordamperen. Her sender de inn damp slik at det skal oppstå en varmeoverføring mellom ammoniakken og dampen. Ammoniakken blir varmet opp og fordamper. På denne måten skilles ut vann, olje og annen slam og urenheter i ammoniakken. Dette blir drenert ut av avdriveren ved manuell regulering.  

Utførelse: Jeg var utførende med en prosessoperatør fra skiftet som veileder. En annen fulgte med fra kontrollrommet om alt gikk som det skulle.  

Først stenges innløpet for kald ammoniakk fra ammoniakkfordamperen. Deretter åpnes to nålventiler og en kik for drenering ut av avdriveren. Disse reguleres i følgende rekkefølge: stenge kikkran à stenge nålventil 2 à åpne kikkran for å slippe ut rester som ligger i røret à stenge kikkran à stenge nålventil 1

 

Da var vi ferdig med drenering, og vi kan åpne for innstrømning av kald ammoniakk. Her gjelder det å bruke sansene og ikke åpne ventilen for fort. Slipper vi inn for mye kald ammoniakk i en varm avdriver, vil det oppstå et temperatursjokk som gjør at det fordamper store mengder ammoniakkgass. Det slår ut på blandeforholdet i ammoniakk/ luft som igjen kan føre til at hele fabrikken tripper ut, altså stoppe. Tommelfingerregel: drei en halv av en kvart tørn på ventilen. Det er viktig å kjenne etter og følge med på nivået av ammoniakk i avdriveren. Ettersom ammoniakken er kald, bruker vi hendene til å søke etter det kalde området på avdriveren. 

 

Torsdag – lørdag

Dato: 18. - 20. desember

Å anrikke ammoniakk-kuletankene på Dokka/ Multitappanlegget vil si å få vann til å absorbere ammoniakkgass for å lage ammoniakkvann, også kjent som salmiakk. Kundene får levert salmiakken med en styrke av ammoniakk på 28%.  

Doser «hypo» til SS3. Pådrags doseringspumpe = 100%. Husk å legge inn i PIMS (dvs. registrering av gjennomført dosering på data).  

Rengjøre kjelesystemet for groing. Da blåser vi kjelepakke på SS2 ved å slippe ut trykk i rørsystemet som tar med seg blant annet slam ut til kloakk.  

I oljesystemet til kompressortoget på SS3, finnes det en oljeakkumulator.

Den er en beholder med nitrogen som skal stabilisere oljetrykket. For lavt trykk, kan føre til at kompressortoget tripper ut (et internt sikkerhetssystem). Vi kan se på TFS-en at oljen kan gå både ut og inn av oljeakkumulatoren. Altså, gå to retninger for å regulere trykket i oljen. En tilbakeslagsventil skal hindre at oljen fra akkumulatoren strømmer i feil retning.

 

Vannet i nitrosen kondenserer ved 100^oC ved atmosfærisk trykk. Dermed må nitrosen gå gjennom fire varmevekselere for å kjøles ned. Fra brenner B er temperaturen rundt 572^oC.  

 

Tirsdag 30/12/2014

C-skiftet, formiddag

 
Utbytting av to håndventiler på SS2

Dreneringsventilene til avdriveren på SS2 byttes ut grunnet lekkasje i ventilene.

 

Forarbeid

Skrive arbeidstillatelse for kaldt arbeid (AET). Det innebærer å sikre at alt av utstyr og diverse andre kriterer er oppfylt før arbeidet kan starte. I tillegg vurderer både utsteder og utførende alle risikoforhold og eventuelle sikkerhetspålegg.

Ved arbeid på utstyr hvor det befinner seg et farlig medie (her: ammoniakk) skal det fylles ut en SJA og en PSJA. Det ble i tillegg benyttet pusteluft (Beredskapsflaske er plassert utenfor kontrollrommet og inneholder pusteluft)

  

HMS

Under demontering av ventilene vil små (i verste tilfelle store) mengder ammoniakkgass lekke ut. Dermed er det høyst nødvendig med gassmaske og tettsittende vernebriller, i tillegg til vanlig, obligatorisk verneutstyr. Da for å beskytte øynene mot svie.

 

Kompetansemål

• Tolke og forklare arbeidsoppgaver
• Forklare gangen i en arbeidsoppgave fra idè til sluttprodukt
• Fylle ut aktuelle rapporter og skjemaer i forhold til arbeidsoppgaver
• demontere og montere maskinelementer og utstyr som er relevant for arbeidsoppgaver
• Foreta risikovurderinger i forhold til helse, miljø og sikkerhet