Mai 2015

Uke 19 – Revisjonsstans på SSO

Denne uken var det revisjonsstans på SSO. En unik mulighet for meg til å lære og forstå prosesser og maskineriet som driver hele anlegget. En slik opplæring har en helt annen innflytelse på meg enn å lese om det på papiret.  Læringsutbytte er betydeligere større når studiene også involverer praksis og fysisk arbeid som kan knyttes opp mot det teoretiske.

 

I slike tilfeller er det mulig å søke seg fri fra skolen. Det blir gjort ved hjelp av et søknadsskjema (se bilde under) hvor aktuell informasjon fylles ut, leveres til TAF-koordinator for godkjenning og signatur.

Søknad om å være i bedrift på undervisningsdager
Eleven blir enig med faglærer om opplegg og signerer sitt fag.. Deretter leveres skjema til kontaktlærer. Inntil en dag godkjennes av kontaktlærer. Utover dette må det godkjennes av avdelingsleder. Elev beholder en kopi selv. Søknaden må innleveres senest en uke i forveien.
Navn
Klasse
Bedrift
Dato Fra og med				Dato Til og med		Antall undervisningsdager:
Kort begrunnelse for søknaden
Aktuelle fag:		Antall timer	Tema avtalt med faglærer i forbindelse med fraværet i undervisningen				Sign. lærer
Kjemiteknikk
Måle/ regulering
Matematikk
Engelsk
Samfunnslære
Norsk
Naturfag
Kjemi
Fysikk
Nyere historie
Dato					Dato
Sign. elev					Godkjent avdelingsleder/ kontaktlærer

Bytte av platinanettene på brenner A og B på SS3

Hva er platina?

Platina er et edelt metall som har vært kjent for menneskeheten i flere århundre, og har i årrekker blitt brukt som utsmykning og dekor på eksklusive «merkevarer». Platina finnes på det periodiske systemet og har det kjemiske navnet Pt. Atomnummeret er 78. Ordet platina er spansk og betyr sølv. Før menneskene så verdien i platina, var metallet uønsket og ble betraktet som mindreverdig sølv. Platina blir nå til dags omtalt som hvitt gull med en verdi langt høyere enn gull selv (ca. 5 millioner kroner pr. platinanett).

Det blir benyttet tre ulike typer platinanett:

Type A: strikket, 3 stk.

Type B: vevd, 3 stk.

Type C: vevd, 3 stk. mellom hvert nett ligger det et støttenett (tot.: 3) Støttenettene er merket med North, South, East og West

 

Når det neste platinanettet skal på, må vi rotere nettet ca. 45 grader slik at vevemønsteret står i ulik vinkel i forhold til hverandre. Da blir det vanskeligere for ammoniakklufta å trenge gjennom, og oppholder seg lengst mulig på platinanettet. Platina er avgjørende for at det skal oppstå en kjemisk reaksjon.

Unngå å berøre nettene for mye med fingrene. Fettet på fingrene kan smitte over på platinanettene og danne ren Rhodium-gift som er eksplosivt.  

Strikkemetode på platinanett type A har en hensikt. Type A inneholder en større andel platina enn B og C. Derfor ønsker man at reaksjonstiden skal vare lengre over A nettet. Formålet oppnås ved at man strikker trådene tett sammen, gjerne i flere lag.

 

Prosessbeskrivelse i brennerne

I brennerne skjer forbrenning av ammoniakk-luft-blanding under en temperatur på 900^oC. Hovedreaksjonene er EXO-termiske (varmeavgievende) og danner nitrosegass som skal videre bli brukt til å produsere salpetersyre (HNO₃). Et av biproduktene er lystgass (N₂O). Det foreligger strenge kvoter for utslipp av klimagassen som Yara må forholde seg til. Ved hjelp av en spesiell masseblanding, som har fått navnet katalysator masse, reduseres utslippet av N₂0 med 90%. Lysgassen blir spaltet til grunnstoffene nitrogen (N₂) og oksygen (O₂) som allerede finnes i lufta vi puster inn, og slippes deretter ut til friluft.  

N₂ i lufta --> 78%

O₂ i lufta -->  21%

Ar i lufta --> 0,8%

Metallene kobolt (Co 27 – fult ytterste skall) og cerium (Ce 58) er grunnelementene i katalysatormassen. Disse ligger under platinanettet.

Oppstart av SS3

Ved oppstart av SS3

1. Sakte, men sikkert bygge opp trykket og temperaturen i anlegget
2. Starte kompressortoget
3. Tenne brennerne A/B
4. Oppfylling av kolonne og utblåsningstårn

1. Ved trykksetting og oppvarming av anlegget er det viktig å få tilstrekkelig dampgjennomstrømning gjennom hele rørledning. Da for å fjerne rådamp, kondens og luft som har samlet seg i rørkanalene under stoppen. For å oppnå dette, ble alle uttakene til lavtrykksdampen (5 bar dampen) åpnet, pluss diverse andre dreneringer. Deretter kunne 5 bar dampen slippes inn på anlegget via en damp-håndventil ved anleggsgrensen.

2. Ved igangsetting av kompressortoget må oljeenheten settes i drift.
 

3. Damp- og kjelevannsystemet i brennerne må være i drift før tenning. Ved tenning benyttes hydrogen. På innsiden av brennerne er det en mekanisk tennarm. Langsetter armen er det små dyser hvor hydrogenet står og brenner over platinanettene. For å spre flammen over hele ovnen kan armen rotere. I det platinanettet er tent, kan tilførsel av ammoniakk- og luftblanding settes på. Innen 15 min må nett-temperaturen ha kommet over 800^oC. Prinsippet for tenning av ovnsgruppene på SS1 er det samme, men i stedet blir hydrogenet «matet» inn manuelt med en lanse via små tennstusser på brennerne. '

4. Kolonne fylles opp med prosessvann