DVL – Damp, Vann og Luft

Råstoffer: råvann (fra Norsjø), uteluft til kompressor

Sluttprodukter: matvann, damp, instrumentluft, arbeidsluft (til spyling)

 

DVL består av et renseanlegget (dynasand, sandfilter og ionebytteanlegg) og dampkjeler. Ionebytteanlegg er en kjemisk rensing ved elektrolyse med kation og anion.

DEHA (Dietylhydroexylamin) blir tilsatt i matvannet for å fjerne rester av oksygenet i og hindre korrosjon (rust) og kjelestein (brune, harde utvekster på rør). Tidligere ble det brukt hydrasin.

 

DVL er en av flere dampprodusenter på Herøya.
Da kan nevnes salpetersyreområdet og ammoniakkområdet (N2).

N2 lever 5 bar damp. I drummen er damptrykket 100 bar. Det spennes helt ned til 5 bar før det fraktes til forbrukere.

 

DVL produserer damp i kjeler som forbruker tungolje til å utvikle varme og lage damp. El-kjelen bruker derimot elektrisk strøm. I el-kjelen blir fosfat tilsatt for å øke ledningsevnen dvs. å øke vannets evne til å lede strøm. Den bør være på rundt 120 mikrosimens. For høy ledningsevne kan føre til overbelastning og kortslutning i kjelesystemet. Prosedyren for å stoppe en av kjelene (unntatt el-kjelen) går følgende: slå av tilførsel på olje i kjelen, som stenger for tilgang av varme og igjen stopper produksjon av damp. Ved normal drift blir en blanding av fyringsolje og luft sendt inn i kjelen og har som oppgave å føre varme via rør til en drum som starter fordampingen av vann. Her produseres det 40 baro damp som til slutt går til reduserstasjonen hvor trykkverdien på dampen reguleres til det som er ønskelig fra de forskjellige fabrikkene. Deretter fordeles dampene videre ut til forbrukerne. Etter drummen sendes dampen gjennom en overheter hvor det skjer en varmeoverføring mellom røykgass og dampen. Da for å opprettholde temperaturen på dampen for å unngå stort temperaturfall og at dampen kondenserer.

Ledningsevne – vannet fra Norsjø har en ledningsevne på rundt 21 mikrosimens. For høy ledningsevne fører til groing av magnesium, salter og annet slam i veggene på rørene. De blir tette og varme. Vi får noe som heter kjelestein.

pH - matvannet til SS3 blir tilsatt ammoniakk for å øke pH-en. Den mest ideelle pH-verdien på matvannet er 9,0-9,5 pH.  Da for å opprettholde oksidsjiktet som beskytter mot korrosjon. Faller den under 7 pH kan kjelen bli ødelagt.